Salukivanedyr

Mine salukier er vanedyr. Veldige vanedyr. Når A skjer, så vet de at B kommer. Veldig praktisk i hverdagen, for man behøver ikke mase på dem eller be dem gjøre ting, de gjør det av seg selv bare jeg gjør A først! Og jeg skal innrømme at jeg stort sett ikke tenker veldig mye over det. Men så en dag gjør man A uten at man forventer B! Som i kveld. Jeg var på badet, og pusset tennene i samme slengen når jeg likevel var der. Så lufta jeg salukiene. Da vi kom inn igjen var de sikre på at nå var det natta og vi skulle legge oss. Så de gikk i tog opp i senga! Forøvrig MIN seng... Bortskjemte vanedyr, som også vet forskjell på helg og ukedag, for det er stort sett bare i helgene de noen ganger får ligge i senga :-) (Og når Jon Arve er borte, og det vet de også, da LØPER de opp i senga!) Jaja, skal ikke klage, de har i det minste (stort sett) lært seg gode vaner :-)

MAT!

Hvis du spør den røde salukien i huset hva som er dagens høydepunkt, så har han to svar; frokost og kveldsmat! Ingenting er viktigere her i livet enn mat. Og han virkelig MENER det! Om han er i hus med ei høyløpsk tispe, så er fremdeles maten det viktigste! Er det ett ord her i verden han virkelig vet hva betyr, så er det MAT. Og så fort han aner at det er noe på gang på kjøkkenet, så kommer han stormende.

Mat?

Den lyse salukien i huset er også glad i mat. Mat er godt, mat er viktig og mat vil man alltid ha. Men når jeg begynner å rigge til matlaging på kjøkkenet, da kommer hun ikke stormende som sin røde bror. Nei, hun begynner å løpe rundt i huset på leting etter TAUBEINET! Jeg tror ingen andre enn henne selv helt skjønner korrelasjonen taubein-mat?!

Taubein!

PS. Min opprinnelige plan i dag var å støvsuge huset. I stede endte jeg opp med dette blogginnlegget. Hum??!

Grønne fingre?!

Nei, det skal jeg så langt i fra skryte på meg! Men det ser faktisk ut som det kan bli epler på epletreet i år! For første gang siden vi flytta hit faktisk. Lille treet har blitt voksent!

Søt liten bebis!

Selv om jeg med årene har gått fra å være hestemenneske til å bli salukimenneske, så er ikke hestene blitt borte fra hverdagen. Så langt derifra! De er i aller høyeste grad en vesentlig del av mine hverdager, mine helger og mine netter. De er jobben min! Her er jobben min fra i natt. Søt liten hestebebis med vondt i magen. Og mammahesten var minst like søt som sin lille bebis. Når man skal tilbringe hele natta sammen er det hyggelig å trives i hverandres selskap. Vi sto og sov sammen alle tre :-) Nå må alle sammen krysse alle fingre for at bebis blir frisk igjen!

Styrkeprøven

Vi heier på Papps'n! Han er tøff og sykler Lillehammer-Oslo med en gjeng fra jobben sin :-)

Flinke bisker!

Da jeg satte meg i sofa'n i dag, så jeg at jeg for to dager siden (!) glemte å rydde etter meg. En skål med Skittels har fått stå urørt i to døgn. Flinke salukier!!! Enten det, eller så likte de det ikke, rett og slett :-)

30 år og 2 dager

Forferdelig trøtt og sliten. Må være alderen?!

Sov godt kjære venn

Det er veldig rart å tenke på, at for en uke siden var jeg, Linn og Ella på besøk hos deg Nina. Vi snakket og lo og hadde det så utrolig koselig! Nå er du ikke lengre hos oss. Det er veldig vanskelig å skjønne at man aldri skal få høre stemmen din igjen. Sitte i timesvis og snakke om saluki. Dra på LC og utstilling. Gå på turer i skog og mark. Men alle minnene lever videre blant oss som er igjen, og ditt fantastiske humør og vilje av stål, kommer aldri til å bli glemt.
Sov godt kjære Nina. Og hils til Fanta og Egil, jeg vet du er hos dem nå!

Hard Days Night?

1,5 døgn på jobb = check

Varm dusj = check

Kopp te = check

Sjokolade = check

Grey's = check

Bæææ!

Vi salukimennesker får mye frisk luft, noen ganger ufrivillig men stort sett med godt mot. Nevnte jeg at dette gjelder uansett vær og føre? Akkurat i dag skal jeg faktisk ikke klage på været, jeg tørr nemlig ikke nevne at det var uvant varmt, på grensen til klamt... I dag skal jeg fortelle at Ella (ung saluki) har lært seg hva en sauebjelle betyr! Det betyr nemlig at det finnes ulldotter på fire ben i nærheten, og disse ulldottene er hun helt sikker på at er kule å løpe etter! Fant (voksen saluki) har både hørt og sett ulldotter før, og jeg er sikker på at han tenker "lett match, ingen utfordring, bortkasta å bruke eneri på". Men LEKE med dem, ja se DET ville han! Og et øyeblikk så det ut som sauene ville leke med oss også, disse tre kom faktisk joggende etter oss! Selvmordssau...

Dårlig start

Et tappert (og forgjeves) forsøk på å bli venn med min nye blogger-app, resulterte i at hele mitt nøye gjennomtenkte og finskrevne førsteinnlegg ble borte.
Jeg er nå omtrent like imponert over denne app'n som jeg var over denne salukien i går...

PS. Etter litt fram og tilbake fikk jeg postet det første innlegget på nytt, fra PC'n, IKKE app'n!

Ny start

10 blogginnlegg siste 12 måneder på min gamle blogg caravanxavier.blogspot.com vitner om en forfatter med skrivesperre og hektisk hverdag, noe som i kombinasjon med idètørke og lite fotografering ikke viste seg å være veldig heldig. Noe måtte gjøres. Denne sommeren ser ut til å gå over i historien som sommeren da alt forandret seg. Derfor skal jeg for en gangs skyld være litt forut for begivenhetene, og setter herved bloggen min på hode. Fra å være om salukienes hverdag, kommer den heretter til å handle om salukimenneskets hverdag. Dette krever så store omveltninger, at det eneste riktige var å opprette en helt ny blogg. Så her er den! De som vil vite hva livet på Siggerudhagan dreier seg om er hjertlig velkomne til å følge med, komme med innspill, tips og spørsmål. Så får vi med tid og stunder se hvor dette bærer henn!