Salukimennesket: En liten smak av Røros

Om salukiene

FANT; førstemann, eldstemann og filosofen i flokken. Går under navn som Fantelanten og Bassen. Mest glad i mat. Nest mest glad i å ligge i senga mi, alene, uten forstyrrelser!
ELLA; førstedame, saluki nr 3 og selvutnevnt primadonna. Pappas øyensten, kommer unna med det meste... Kalles gjerne Prinsessa (av sin far) eller Høna (av meg)!
KISHUF; minstemann i flokken, og rød som han er har han også andre likhetstrekk med Fant. Rolig, stille og filosoferende, men fy tusan som en rakett når han først setter igang!

Om de som aldri blir glemt...

EGIL; andremann, Litj-Fisen. Aldri vært borti mer ukomplisert saluki, på absolutt alle områder. Alltid superglad, alltid optimist, alltid full av positiv energi. Kommer aldri til å skjønne hvorfor noen med slik livsglede ikke skal få lov til å leve livet... Han døde en måned før sin 2-års dag, av en hjertefeil.
FELICIA; flokkens hittil eneste hest, araber selvfølgelig. Hun var stallens hvite svane, hvor enn hun var! Alltid til å stole på, aldri noe tull, men samtidig full av fres og egne meninger, som hun kunne stå ganske fast ved om hun fant det for godt. Fantastisk klok dame, som dessverre hadde mye trøbbel med beina, og til slutt ble hun kronisk forfangen og det var ikke mer å gjøre. Kommer aldri til å finne en slik hest igjen...

mandag 25. februar 2013

En liten smak av Røros

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar